Vanskelig å gi slipp

Hvorfor er det så vanskelig å slappe av og gi helt slipp på kontrollen hjemme når du selv ikke er der? 

Jeg var som sagt i forrige innlegg, som kan leses i sin helhet her på besøk hos ei venninne. Det ble til og med overnatting, ikke hverdagskost for meg å kun reise bort for engen vinning. Jeg kjenner veldig på å dra fra de hjemme, og gjøre noe for meg selv. Bare overlate alt ansvaret til han.

Har de på seg nok klær, er matpakka smurt, spiser de ordentlig middag, passer han på å gi de ofte nok mat, gjør de leksene, legger de seg til riktig tid, har det blitt gjort ordentlige avtaler ifh til hva de skal etter skolen...... tja, bare noen av bekymringene som faller inn i mitt hode. 

Er det mulig, går det ikke ann å bare roe seg litt ned. 

Alt hjemme hadde jo selvfølgelig gått på skinner, alle var lykkelig og fornøyde. Det var verre med meg, jeg var nesten mer sliten av bekymring enn å glede meg over å kunne lade opp batteriene den ene dagen jeg var borte.

Det tyder bare på at jeg bør reise ut av huset oftere, og «gi litt mer faen» som Per Fugelli sa. Det er så utrolig viktig å kunne være tilstede akkurat der du er og ikke tenke på alle andre ting du ikke råder over. 

Et mandagstips fra meg, senk skuldrene og prøv å "gi litt mer faen". Det kan være en prøvelse i seg selv, men det vil gi både deg og de rundt deg mye.

Ønsker dere en fortsatt fin mandag

#nyfamilie #bekymring #gislipp #værtilstede #familie

 

Pause i forholdet

Ja det høres kanskje dramatisk ut, men en pause trenger vi alle. Tar du deg tid til å ta vare på deg selv, vil det også gi de rundt mer. 

Ta deg tid, hør på fuglekvitringen, kjenn på sola som varmer i ansiktet, ta deg rett og slett tid til å føle at du lever....

Det er viktig å ta vare på seg selv, unne seg noe hyggelig eller rett og slett sette seg ned med en god kopp te og lese en bok.

Ja, jeg har en pause. En pause fra det livet som rører seg hjemme. Jeg har tatt meg tid til å gjøre noe jeg syntes gir meg energi og gjør meg bra. Jeg har dratt på besøk til en barndomsvenninne og skal overnatte. Det må jeg si er veldig lenge siden vi har fått til, og det har vært en super koselig dag. 

 

HJELP...... Desember er rett rundt hjørne

Det nærmer seg 1. Desember med stormskritt. Det er en del forberedelser som jeg allerede i november begynner å tenke på. Som blant annet adventskalender, og julegaver faktisk :)

Hva slags adventskalender skal vi ha i år, blir det store spørsmålet? Det er jo ikke gitt at hans barn er vant til slik adventskalender som vi pleier å ha. 

For min del er jeg vant til å lage AKTIVITETSkalender til min pode, med noen få innslag av små nips napps innimellom. Jeg har valgt denne metoden bevisst fra han var stor nok til å skjønne poenget med nedtelling til jul. Jeg syntes at hverdagen er så travel og jeg har ved flere anledninger dårlig samvittighet for at jeg rett og slett ikke orker å være med på å finne på noe sammen med han. Jeg ønsker derfor en kalender som kunne minne meg på å ta det litt mer med ro, og finne de små øyeblikkene som er så viktig for nettopp meg og min familie i hverdagen. En annen viktig side ved denne kalenderen er at jeg syntes barn i dag har ufattelig mye "greier", og de får bare mer og mer. Jeg ønsket ikke å starte sirkuset med at han skulle få en ting hver dag, det får da være måte på. Jeg syntes "kjøpe presset" har tatt helt overhånd, og resultatet vi sitter igjen med er utakknemlige unger. Nei, takk....... Jeg ønsket å formidle glede ved å oppleve/gjøre noe sammen, ikke at gleden skal være at barna får en ny ting oppi alt det andre de allerede har..... 

Jeg har ikke snakket med mannen i huset om tema enda, så er litt spent hva det er vi ender opp med til slutt...

I år tenkte jeg også at vi skulle være med på et arrangement som Fattighuset og Riktige Leker har dratt i gang. Riktig Leker ønsker at alle barn skal få julegaver, og at alle foreldre skal få anledning til å gi julegaver, uansett foreldrenes økonomi. Sammen med foreldrene har Fattighuset samlet inn gaveønsker fra barna. Slik at når du besøker butikken, kan du kjøpe en leke fra ønskelisten som de pakker inn og sender til barnet. Riktig Leker tilbyr i samme slengen og kjøpe en til gave av samme verdi og gi til barnet, slik at de får to julegaver. Julegavelisten vil ligge i butikken hele November, så her er det bare å slenge seg på. Linken til facebook sider er her.

Jeg syntes det er på høy tid å ha fokus på medmenneskelighet, og gi noe til andre som ikke har det like bra som oss. Det syntes jeg er en flott ting at barna kan være med på, og det ønsker jeg å prioritere som en felles aktivitet i November for våre barn. Jeg vet at hans barn har vært med på slike arrangementer tidligere, slik at dette blir en tradisjon jeg og min pode vil ta til oss og være med på.  

#familie #jul #gibort #julekalender #adventskalender #dineogminebarn #glede #spenning #julegave #fattighuset #riktigleker

Jeg er mer glad i mitt barn, enn ditt barn.....

Vi har vært igjennom mye på kort tid, og ja ting er vanskeligere enn det tilsynelatende hørtes ut.... Det er ikke så rosenrødt å forene to familier, det krever årvåkenhet og hardt arbeid.  

Det er vanskelig å finne balansen i hverdagen, fra det vi er vant til på hver vår kant til å gjøre det til vårt. Barna har sine vaner og vi voksne har våre vaner, disse vanene og rutinene skal nå være alle sine. 

Det jeg syntes har vært det vanskeligste er hvordan vi voksne håndterer de ulike utfordringene som dukker opp, altså uenigheten rundt hvordan man løser opp i konflikten som oppstår mellom barna.

Hvorfor blir det slike uenigheter?

Det kan jo tenkes at det vil bli slike uenigheter om man har ulikt syn på vesentlige ting som verdier og holdninger. Det kan også bli uenigheter om man har ulikt syn på barneoppdragelse, eller rutiner og vaner.

Men hvordan kan man være uenig om man har de samme tankene for hvordan ting skal være, altså man ønsker det samme resultatet?

En ting jeg har tenkt på er jo selvfølgelig at man har ulik måte å komme frem til resultatet på, det kan jo ha stor innvirkning. En annen ting jeg har tenkt på er det tabubelagte tema om våre følelser for våre egne barn. 

Altså for vår familie er det  "dine og mine" barn. Vi vet at det er stor forskjell følelsesmessig i forhold til hvordan man føler det for sine egne barn kontra andres barn. Det kan vel sies og tenkes at dette tema er som sagt ganske tabubelagt og man snakker ikke så mye om nettopp disse følelsene. Jeg tenker at det er kjempe viktig å snakke om og være klar over at sånn er det faktisk, det er ikke noe vi kommer oss unna. Det er helt naturlig at man har denne følelsen, det er noe helt spesielt som ikke kan beskrives i følelsen man har ovenfor sine egne barn. Det vil ikke si at jeg ikke er glad i min samboers barn, for det er jeg. Jeg er ubeskrivelig glad og takknemlig for at jeg har fått to fantastiske bonus barn. Men det er denne følelsen, som ikke kan beskrives som ikke er der. 

Det er her fallgruven kommer mener jeg, det er her du må være ekstra på vakt. Uenighetene kommer i det man ikke klarer å gjøre det beste for nettopp sitt barn fordi man kjenner denne følelsen som trigger og man blir mer mild og ettergivende. Man er ikke like konsekvent som man burde være, og det virker jo veldig urettferdig både for de andre barna rundt og den andre voksne. 

Tre gode råd

  • Snakk åpent med hverandre om disse følelsene og prøv å hjelp hverandre når man havner i denne klemma.
  • Vær bevisst hvordan dette påvirker de andre barna rundt. Samme sak, ulikt utfall.....
  • Ha overblikket og tenk helhetlig.

 

#familie #mineogdinebarn #nyfamilie #oppdragelse #foreldre #pratsammen #helhetligtenkning #værrettferdig #kommunisere

Bolle i ovnen ♥

Nei, jeg har ikke bolle i ovnen, men det har komfyren vår. Hele 30 stk skal bakes i dag, det er nemlig duket for fotballavslutning. 

Jeg er ikke like flink til å bake som Anne Brith, det heller mere mot bakergutten i hakkebakkeskogen. Ja, dere vet jo hvordan det gikk da han skulle bake pepperkaker. 

Jeg har brukt oppskriften til Hege Opedal, dere kan finne oppskriften i sin helhet her. Det er egentlig en oppskrift på kanelknuter, men hun sier at det også er hennes bolle oppskrift så jeg prøvde meg på denne i dag. Jeg har bakt kanelknuter tidligere og de er bare super gode, til tross for min elendige kunnskap rundt hvetebakst. Kanskje den begynner å komme seg, hm..... Det hadde jo vært noe å ta med seg.

I det poden fikk vite at jeg skulle bake boller, var han fast bestemt på at jeg måtte lage kanelknuter også. De falt nemlig i smak hos han, så her er snart boller og kanelknuter klare. Det blir vel litt prøvesmaking før vi kan levere det fra oss.

Vi gleder oss til fotballavslutning, og er spente på hvordan det gjøres her. Vi har jo ikke vært med på fotballavslutning her tidligere. 

 

Ha en fortsatt fin ettermiddag/kveld :)

#boller #kanelknuter #kanelsnurrer #bakst #glede #fotballavslutning 

 

 

Dette er hva du får

 

Gjennom denne bloggen ønsker vi å dele utfordringer og gleder i hverdagen. Vi ønsker å komme innom temaer som berører oss som familie, alt fra matpakka til samfunns relaterte saker.

Vi er en familie på fem + en katt (hannkatt), jeg og min sønn flyttet inn i guttehjemmet til de tre (fire) andre guttene. Ja, dere skjønner vel tegningen- "guttehjemmet". 

I vår familie er vi fire (fem) gutter og en jente, rimelig urettferdig fordeling....... Vi bor landlig til, men alikevel sentralt. Vi er omgitt av vakre omgivelser, både fjellet og vannet. Vi er aktive og engasjerte i det som omgir oss. Vi er langt i fra perfekte, det ville jo vært kjedelig. Vi er en helt normal familie, en familie antagelig flere vil kjenne seg igjen i. Man kan vel også si at vi er en ganske så moderne familie, altså en tidsriktig familie med "mine" og "dine" barn, som skal prøve å få hverdagen til å fungere.

Vi håper du liker det du leser og at du vil ta en titt innom bloggen vår i ny og ned.

"KNASK ELLER KNEP"- super verdiformidling?

Jeg må innrømme at jeg ikke er så begeistret for tradisjonen rundt Halloween. Jeg ser ikke helt meningen med at barna skal fly på dørene til naboene å fylle opp godteribøttene sine og rope "knask eller knep". 

"Knask eller knep".......???? Hva er det vi ønsker å formidle til barna våre? Hvis jeg ikke får godteri, så gjør jeg en rampestrek. 

Jeg syntes det er viktig å holde på tradisjoner, og videreføre disse til våre barn. 

MEN, jeg syntes ikke det er greit at barna går rundt på dørene til naboene og tigge godteri. Julebukk derimot er en helt annen tradisjon som jeg syntes er koselig og bør bevares. Barna går ikke rundt på dørene å tigger godteri og truer med å gjøre rampestreker om de ikke får noe. Julebukk handler om å gi noe til andre og få noe tilbake, det er en fin tradisjon. Det er en tradisjon jeg vil videreføre til mine barn i motsetning til Halloween.

Det er ikke lett å stå i mot det kommersielle presset, samt presset fra nærmiljøet om at kameratene skal gå Halloween. Selvfølgelig vil barna våre også være med kameratene sine på dette.

Det skjønner jeg jo. 

Det er jo ikke akkurat slik at jeg setter meg på bakbeina denne dagen. Jeg ser ingen utfordring med at barna kler seg ut, spiser godteri, lager fest, koser seg sammen og skaper fellesskapsfølelse, heller tvert i mot. Det er denne tiggingen av godteri, og alternativene man får når man åpner døra "knask eller knep" jeg ikke liker.

Ja, ja nok om det.... 

Vi har også feiret Halloween i dag, tro det eller ei :) De to eldste barna er hos moren sin, og jeg har forstått det slik at de går rundt i nabolaget. Minstemann har invitert en kamerat hjem før de skal gå på HalloVenn. HalloVenn er en litt annen vri på Halloween som jeg er glad for at minstemann også i år velger å være med på. Her kler barna seg ut som hva de vil, altså gleden og fantasien får sitt utspring. Det er ikke lov med skumle masker, da det er mindre barn som kan bli redde. Helt innafor tenker jeg, man må ta hensyn til andre. Barna aktiviseres med ulike aktiviteter som engasjerer de. Ja, det er litt kø på de mest populære aktivitetene, men da får de jammen meg litt læring i kø-kultur også. Barna må samle strikker eller stempel for å kunne innhente godteri, noe de får ved å være med på de ulike aktivitetene. Jeg syntes det er et supert tiltak og ikke minst gøy for barna.

Jeg hadde kjøpt inn litt stæsj til middagsbordet som en overraskelse til barna.  

 

I år ble det hjemmelaget kostyme. Minsten ble super fornøyd, hehe... Ikke så mye som skal til. 

 


Jeg hadde kjøpt inn "blod" på spray, det var veldig gøy. Så t-skjorten fikk en liten spray og ikke minst halsen og panna fikk seg en dusj. Skikkelig kult ble det.

Her har han fylt opp godteposen etter gjennomføring av ulike aktiviteter.

Vi hadde en super ettermiddag/kveld på HalloVenn, med utkledning, aktiviteter og godteri. Fornøyde og utslitte barn......

 

Lykke finnes om du tillater den


Fantastiske skiløyper er lykken for mange og det er det også her i huset. For noen av oss i familien iallefall.

 


Vi fikk gått litt på ski, det var ikke supre skiforhold, men vi fikk da iallefall en smakebit.

 

Barna lagde seg snøborger og hadde snøballkrig. 

 

Her kan dere se hullet de har laget seg for å kunne se hverandre under snøballkrigen

 

Hopp til akebrettene lagde vi også.

 

Det suser unna med rattkjelke nedover bakken mot hoppet

 

Vi har til og med snik smakt på julen, vi fant nemlig pinnekjøtt i butikken. Det er så utrolig godt

Her har vi ferdig kuttet kålrot og gulrøtter som skal bli til kålrabistappe. Litt rørossmør og muskatnød, så smaker det helt fantastisk.

 

Her har vi poteter og gulrøtter

 

Sist, men ikke minst pinnekjøttet. 

Det ble dessverre ikke noe bilde av maten på tallerken, det gikk helt i glemmeboken da maten stod klar på bordet. Nydelig, og jeg gleder meg allerede til jul og stemningen Desember måneden har. Det er ikke lenge igjen nå, plutselig er vi der. 

 

Turen opp på hytta denne gangen var jammen verdt kranglingen oppover i bilen, for dette har vært en fantastisk helg. Det har både gitt meg mer energi, fått meg til å slappe av og ikke minst føler jeg meg lykkelig. 

Fyr i utepeisen

 

Kakao og innekos

 

Hva gjør deg lykkelig?
Hva gir deg energi?
Hva får deg til å slappe av?
Disse spørsmålene er veldig forskjellig fra person til person. Men det som ikke er ulikt er at alle mennesker burde ta seg tid til å tenke gjennom nettopp disse punktene. Det vil kunne være med på å skape en mer indre ro hos hver og en av oss. Vi lever i en hverdag hvor alt er rimelig stressende, man skulle gjerne hatt flere timer i døgne for å rekke over alt. Rekker vi ikke det vi så for oss, får vi dårlig samvittighet. Når tar man seg tid til å tenke over hva som ville vært bra for meg akkurat nå, hvorfor ta vi oss ikke tid til å passe på oss selv. 

#tur #jul #pinnekjøtt #skitur #ski #lykke #familie #barn #hytte #snø #snøborg #snøballkrig #familietid

Terapi på fjellet

Vi bestemte oss for å dra en tur opp på hytta i helgen. Både store og små gledet seg. Det hadde kommet litt snø og skisporene var kjørt opp. Det lå snø rundt hytta, vinteraktiviteter som å gå i skiløypene, lage hopp og snøborger var allerede satt på dagsordenen. 

Turen startet med sure barn. Alt var feil og stemningen i bilen opp til hytta var ikke akkurat lik den gledesrusen vi hadde sett for oss. Krangling og diskusjoner. Sa den ene høyre, sa den andre selvfølgelig venstre. Vi hadde mest lyst til å snu og dra hjem, for dette var ikke akkurat det vi så for oss. Vi har faktisk kjøpt oss sjuseter for at muligheten for krangling skulle bli mindre, men det har ikke akkurat hjulpet. Ja søsken krangler, men det får da være måte på. Det virker noen ganger som om de virkelig vil ha en diskusjon og ikke bli enige. Er det bare våre eller er det en kjent opplevelse hos flere?

Slitne, men fortsatt optimistiske ankom vi hytta. Det var som om freden senket seg og idyllen kom tilbake. En fantastisk følelse. Vi fyrte opp i peisen, fikk tent alle parafinlampene og stearinlysene. Det er dette som er balsam for sjelen.....Resten av kvelden ble brukt til å se The Voice og spise taco. 

LYKKE!!

#fjell #familie #ski #snø #barn #krangling #hytte #terapipåfjellet 

 

Lagidrett, er det så viktig da?

 

HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA, KOM IGJEN, KOM IGJEN, KOM IGJEN, SKYT, SKYT, SKYT, FLOTT, BRA JOBBA, DETTE KLARER DERE........

Jeg kan ikke si at jeg er så innmari engasjer i fotball, men det er jo rart hva som engasjerer når barna er med på noe. 

Jeg tar meg i å stå på sidelinjen hoppende til hver side og rope og brøle. Dytte borti sidemannen, kjenne svetteperlene renne nedover pannen. Jeg må ta meg i å ikke løpe ut på banen for å sparke den fordømte ballen inn i kassa........Fotballinteressert NEI, men engasjert i det barna mine driver med JA.....

HVORFOR ER DET SLIK?

Det skjer noe med oss når vi får barn. Barna våre er det aller viktigste og helligste for oss. De første leveårene til våre barn er det omsorg og trygghet vi gir barna våre. Når de starter i barnehagen er det viktigste for oss at de blir sett av de voksne og har det trygt og trives. Etterhvert blir det viktig for oss at barna våre har venner, at de vet hva som er rett og galt, at de er snille mot hverandre, at de er flinke på skolen, at de tar gode valg. Vi elsker å se at barna våre har det bra og vokser opp til å bli selvstendige, flinke og formidler gode verdier og holdninger. 

HVORFOR ER LAGIDRETT SÅ VIKTIG FOR BARN?

Jeg er en mamma som slår et slag for lagidretter, jeg mener det er med på å lære noe av de viktigste elementene i livet.  
Blant annet:

  • Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om hvordan mestre samspill med andre. Jeg syntes lagidrett er en utrolig fin måte å lære seg å mestre samspille med andre barn, på en lekende måte. Viktige elementer i sosial kompetanse man får gjennom lagidrett, som fotball kan være:

  • Samspill
  • Se hverandre
  • Tillit
  • Hjelpe hverandre
  • Strategi
  • Empati
  • Lytte
  • Ta den andres perspektiv
  • Ta i mot beskjeder
  • Turtaking
  • Glede seg over andres prestasjoner
  • Støtte hverandre i motgang og medgang

 

 

Dere kan lese om Fair play på Norges fotballforbund- supert tiltak og viktig å fokusere på.

 

 

#fotball #barn #fotballmamma #sosialkompetanse #fairplay #familie #lagidrett #empati #samspill #hjelpehverandre #lytte #turtaking #taimotbeskjeder

Smoothie tips til barn

 

 

Jeg er nok ikke alene om at barna er sultene når de kommer hjem fra skolen. Hos oss får de en smoothie før vi setter i gang med lekser. 

Jeg er ingen ekspert på mat, men jeg prøver å gi barna mine et variert og sundt kosthold. Jeg prøver å sette sammen måltidene slik at de får i seg både fett, proteiner og karbohydrater. Det finnes en jungel av ulike meninger og råd der ute, så jeg prøver stadig å lese meg litt opp for å få mer kunnskap. Det er ikke lett.

Smoothien barna våre elsker

  • 2 dl Biola 
  • 2 dl Bær 
  • 2 Egg
  • 1 Banan
  • 1/2 dl Havremelk
  • 1ss MCT Olje

 

Jeg starter med 2 dl Biola.

 

Deretter 1 dl frossen skogsbærblanding.

 

Grønnsaker er det vanskelig å få i våre barn, slik at jeg lurer inn litt spinat, blomkål og/eller brokkoli i barnas smoothie.

 

Deretter to råe egg.

 

Det trengs litt søtning, jeg deler derfor opp en banan og tilsetter blandingen. 

 

En slump havremelk ca 1/2 dl.

 

Til slutt topper jeg den med 1 ss med MCT olje.

Håper smoothien kan falle i smak for deres barn også :)

#barn #smoothie #familie #grønnsaker #nyfamilie #sunnmat #gladebarn #MCT #girbarnenergi #sunn #mat #mellommåltid #lunsj #frokost #kveldsmat

Psykisk helse og barn

 

Hva er vel mer viktig for oss enn barna våre, og på hvilket tidspunkt i livet bør man tenke over problemstillinger som psykisk helse?

Hver eneste dag tenker jeg på om barna har det bra på skolen. Er de snille med hverandre? Har de gode venner som stiller opp om det skulle være noe? Blir de mobbet? Har de egentlig noen å leke med? Later de som om alt er bra? Er de snille mot andre barn? Er de gode venner for sine kamerater? Er det mitt barn som mobber? Er det voksne tilstede som kan hjelpe til og veilede???....

Mobbing er et brennhet tema rundt om i barnehagene og på skolene, og psykisk helse er også mye oppe i vinden for tiden. Jeg vil ikke at mine barn skal bli mobbet eller være de som mobber.

Mobbing er et komplekst begrep, og det er relativt høyt diskutert om hvor tidlig man kan si at barn starter å mobbe. Fra mitt ståsted, vil jeg si at det er mobbing på høyt nivå allerede ifra barnehage alder. Det mest iøyefallende er utestenging mellom barna..

Hvorfor er det slik? Hvor kommer denne atferden fra? Jeg tror også dette spørsmålet er komplekst. En av mange faktorer tror jeg er at vi må tørre å se nærmere på oss selv. Vi er barnas læremestere for hvordan livet skal være, et gjør det vi gjør. 

Mobbing kan føre til mange vanskelige stunder for barna der og da og senere i livet. Det er et ufattelig vanskelig og sårt tema, og ikke minst utrolig viktig å hjelpe både de som mobber og de som blir mobbet på et tidlig tidspunkt. Vi voksne har et kjempe viktig ansvar for å veilede barna i slike sosiale settinger hvor det foregår blant annet utestengning. Vi kan gjøre en forskjell i barns liv, om vi er tilstede og våkne for nettopp dette tema. Det er mye av denne type atferd rundt om i våre barnehager og skoler, det må bli en slutt på dette tullet. For det er det faktisk, helt meningsløst og tullete. 

Læringsmiljøsenteret sier at for at man skal kunne kalle det mobbing må disse kriteriene være tilstede:

  1. En aggressiv handling rettet mot et offer, av en eller flere sammen
  2. Et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som mobber og den som blir mobbet
  3. At det foregår over tid

Det er ikke greit å se en annen vei eller benekte våre barns atferd, vi må være en hjelpende hånd i barns liv. Det kan vi gjøre ved å ta grep og stå sammen om et mobbefritt samfunn.

- MOBBING KAN BLANT ANNET FØRE TIL DÅRLIG PSYKISK HELSE -

- STÅ OPP FOR DINE BARN OG VIS VEI -

Om dere vil lese mer om tema mobbing, gå inn her. På utdanningsdirektoratets hjemmesider (UDIR) kan dere lese mer om kjennetegn på om barnet deres blir mobbet, om barnet deres mobber, foreldreguide for både skole og barnehage og andre interessante temaer som kan være til hjelp..

 

#psykiskhelse #barn #nyfamilie #mobbing #skole #barnehage #foreldre #familie 


 

Fra min eks til din eks.........

Det er ikke alle som trenger å forholde seg til sin eks, men har man fått barn må man forholde seg til hverandre livet ut. 

Som dere skjønner har jeg og min nye samboer hver vår eks, som vi må samarbeide med i forhold til felles barn. Heldigvis har ingen av oss noe problemer med samarbeidet, det fungerer veldig fint. Selvfølgelig er man uenig om ulike ting, det skulle vel bare mangle. 

Når alt butter i mot og man velger å gå i fra hverandre, mener jeg at begge har et ansvar om å få samarbeidet til å fungere for barnas skyld. Det er faktisk det alt bunner ut i - FOR BARNAS BESTE-. Det handler ikke lenger om oss som voksne, vi har jo tatt et valg om å gå i fra hverandre. Det handler om de barna vi har fått sammen og gjøre det best mulig for våre barn. Jeg husker jeg sa til min eks at jeg virkelig kunne ønske at vi kunne være bestevenner og at vi kunne være sammen i høytider og ferier for barnas skyld. Jeg tror jeg er litt rar, men det mener jeg genuint. Jeg ønsker jo å feire eks. jul med mitt barn hvert år, hvorfor skulle ikke det være mulig å være såpass gode venner at vi begge kunne få denne gleden av å være sammen med vårt barn hver jul??? 

Nå tenker dere sikkert, hva når den andre eller begge får seg nye partnere..... I utgangspunktet ser jeg ikke på det som noe problem, jeg vil gjerne bli bedre kjent med den som skal tilbringe tid med mitt barn. 

  • Hvem er han/hun
  • Hva liker han/hun å drive med
  • Hva jobber han/hun med
  • Hva er hans/hennes dårlige sider
  • Hva er hans/hennes gode sider
  • Hvordan kan vi dra nytte av hverandre
  • Kan vi få et godt forhold

Vil ikke dere også bli bedre kjent med de menneskene som skal være en del av barnet ditt sitt liv??

Jeg fikk prøve meg på nettopp dette, prøve ut min idylliske tanke. I det jeg og min nye samboer flyttet sammen ble selvfølgelig ting annerledes for oss....... Fra det å snakke om hverandres ekser uten at man trengte å forholde seg til dem, til å være en del av hverdagen og samarbeidet. Jeg husker jeg gruet meg, men samtidig gledet meg. Det første møte var anspent, slitsomt, utmattende, gøy og interessant. Jeg må si hun tok meg med storm, og min idylliske tanke om at vi skulle få til et godt samarbeid fortsatte å spinne i hodet. Idyllen om at i en tid som dette med "mine og dine barn", kan det fungere å leve mer som en "storfamilie".....

Det er nok delte meninger om akkurat dette tema, men han/hun skal jo tross alt være med å oppdra mitt barn. Hva har han/hun gjort meg? Jeg syntes det er flott at våre ekser har funnet seg nye partnere og har det bra. Det vil jo også komme barna til gode om alle har det bra. 

I det jeg sitter å skriver dette innlegget, føler jeg at jeg svever på en rosa sky og drømmer meg lang bort i min lille fantasi. Jeg skjønner og ser at det er ikke i alle tilfeller dette fungerer, men det er lov å prøve å være en bedre utgave av seg selv og gi litt ekstra for barnas skyld. 

Jeg må jo si at min tanke om en storfamilie er å ta i, det er ikke alle som deler de samme meningene og tankene som meg. Jeg ser også at det vil være litt spesielt for en eller annen part i en eller annen settingen, men tanken hadde vært fantastisk.

Hadde den ikke????

 

#familie #barn #foreldre #nytilværelse #dineogminebarn #eks #storfamilie

Kjære byråd Lan Marie Nguyen Berg

Solcellepanel får meg ikke til og fra jobb, enda dessverre...

 

Hvordan mener Oslo bystyre, Raymond Johansen, MDG og du at vi arbeiderene skal få arbeidsliv, møter, logistikk, familie m.m. til å gå opp?

I dag igjen sto vi der på perrongen, arbeiderene, de som Raymond Johansen skal være en representant for, i alle fall en gang i tiden etter krigen??

"Alle skal med" heter det så fint, men mener dere da at alle skal med på perrongen på Oslo S?

Jeg så verken Raymond og ei heller deg der, men alle arbiderene sto der og ventet?og ventet... For råd eller mulighet til å kjøre diesel bil inn og ut av bomringen har de fleste heller ikke.

Ja, jeg vet dere ikke er ansvarlig for BaneNor, NSB og lignende, men det er dere som oppfordrer oss som bor på utsiden av ring 1, 2, 3 og Oslos bygrenser, men som jobber der om å gå over til kollektivt. Oppfordrer er vel en underdrivelse, vi blir vel heller tvunget over, men over til hva?

Vi, arbeiderene, ja-riktig, arbeiderene, vi må på jobb, men vi har også famile med barn, alle vet hva det vil si.

Jeg henvender meg til deg, da det virker i media som at du styrer alt i Oslo, Raymond ser eller hører jeg ikke stort til. Samt at det er din etat som skaper hodebry, og veldig liten fortåelse for hva du/dere egentlig prøver på.

Redde verden og miljøet?

Vi er selv ikke fremmed for engasjementet rundt miljøet og litt "føre var" prinsippet. Vi kom nettopp hjem fra høstferie fra fjellet, dette innlegget kan leses her. Hytta har mulighet for innlagt strøm, men det har vi valgt bort av flere grunner. Liker at vi drifter alt på solceller, lærer barna om miljøet, og at det går fint uten strøm fra nett b.la.

Det å være miljøbevisst kan være flott, men kjære vene, det må da jaggu være krav til litt kompetanse, forståelse og vidt syn og større perspektiv.

For å si det enkelt, forklar meg og alle andre arbeidere hvordan vi skal få alt til å gå opp, vi som ikke har råd til Tesla, dyre bompenger eller kollektivt som er særdeles upålitelig og sprengt på alle måter.

Hvordan skal vi få det til?

Ta gjerne med deg de andre i byråde og svar, for du vet «alle skal med», også Raymond!

 

Hyttekos

Vi har hatt en fantastisk uke på fjellet i høstferien. Det var fantastisk å komme tilbake til hytta, det har vært en stund siden vi har vært her nå. Det å være på hytta gir meg en sånn indre ro, og barna storkoser seg både ute og inne. 

Vi har en fantastisk plass å kunne dra til for å innhente krefter og skape mange nye og gode minner sammen. Vi er omringet av skog, samt en flott utsikt.

Hytta har vært et oppussing prosjekt siden den ble kjøpt for fem år siden. Gutta har ikke hatt noe hastverk med å få alt tipptopp med en gang. De har brukt hytta slik den er, og jobbet på den innimellom for og utbedre og gjøre den om til drømmehytta. Det syntes jeg er beundringsverdi, å ha såpass is i magen og ikke ta seg vann over hodet for å skulle ferdigstille hytta på kortest mulig tid. De har tatt det i sitt tempo. 

Jeg har vel merket at tempoet har steget noe siden jeg kom inn i bildet, jeg kan ikke skjønne hvorfor... Det gikk relativt fort fra tissebøtte til at vi skaffet oss en do som var litt mindre primitiv blant annet. 

Hytta er uten strøm og innlagt vann, men vi lider ingen nød. Her gjennomfører vi det grønne skifte, altså vi driver hele hytta med solcellepanel. Slik at vi har strøm.

Det er fantastisk å bare sitte å kikke ut av vinduene og se dyrelivet yrer.

Vi startet med grunnmuren på hytta, hytta er heist opp og vi har laget en ny og ordentlig grunnmur. Vi har isolert og lagt plater på gulvet, slik at det nå er klart for å legge ordentlig gulv. Vi har satt inn STORE vinduer ut mot utsikten fra stua.

. Mye Mye gjenstår, men vi koser oss hver gang vi kommer opp hit. 

Vi koser oss fortsatt med parafin lamper, jeg syntes det er så koselig og det gir et romantisk lys

Her har jeg fått meg min lille lesekrok, fantastisk.

Vi har også hatt tid til å rydde litt på utsiden, og det er ikke så mye som skal til før det syntes. Vi har til og med laget oss en utepeis, bare for kos. Vi har planer om å grave den ned og lage oss et lite røykeri, om vi får det til.

Sjekk ut denne skatten, den er jo helt fantastisk. Må finne et sted å plassere den etterhvert.

Foreldre bør ha dårlig samvittighet, eller.....?

Jeg sitter å skroller nedover facebook siden min, og kommer over denne overskriften "Foreldre bør ha dårlig samvittighet", innlegget kan leses i sin helhet her

Hva er det vi skal ha dårlig samvittighet for nå da........

Innlegget handler om barnas bruk av ipad, og det er jo ikke akkurat noe nytt at skjermbruk stjeler barnas tid. Det vet vi og jeg håper og tror at alle foreldre tenker over og gjør så godt man kan for å balansere denne kunsten. 

Det som overrasker meg er at de bruker en overskrift som at "foreldre bør ha dårlig samvittighet", tror de ikke vi har det??
Tror de ikke at vi ønsker at barna våre skal være ute å leke?
Tror de ikke at vi ser at barna våre forandrer seg når de bruker mye tid forann skjermen?
Tror de at vi ønsker at barna våre skal få stiv nakke og rygg?
Tro de vi vil ønsker at barna våre skal begynne med briller?
Tror de at vi ønsker at barna våre skal bli rastløse før leggetid pga for mye sanseinntrykk? 
Tror de at vi ønsker at barna våre skal bli tykke?
Tror de at vi ønsker å skape inaktive barn?

Tror de at vi ønsker å ta i fra de den frie leken?

Det er her jeg ikke forstår og blir litt provosert, når oversriften anklager oss som foreldre at vi bør ha dårlig samvittighet for å la barna våre sitte for mye forann skjermen. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor det alltid skal være overskrifter som gir oss foreldre følelsen av at vi aldri er bra nok for barna våre. Hvorfor skal det alltid være slik at vi skal gå rundt med dårlig samvittighet?

Vi må også ta i betraktning at samfunnet er i endring, vi lever i 2017 ikke i en tid med pil og bue for å sette det på spissen. Dagens barn er nødt til å lære seg datamaskiner og dagens teknologi for å henge med i tiden, ja til og med for å få seg jobb når de blir eldre. Det høres kanskje ut som om jeg er uenig i artikkelen, det er jeg ikke. Jeg er fullt klar over at våre barn til tider ser alt for mye på skjermen, og at det har sine konsekvenser. Det er ikke til å legge under en stol. Det er denne overskriften som gnager meg..... 

FORELDRE BØR HA DÅRLIG SAMVITTIGHET........

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at barna våre er heller en smule overstimulert, de blir aktivisert med alt mulig slags impulser hele tiden. Fra fritidsaktiviteter flere ganger i uken, til at vi voksne er med å spiller fotball og brettspill for at de skal klare å finne på noe. Hvorfor ikke la barna være litt i fred, la de finne ut selv hva de skal leke, la de krangle og komme til enighet seg i mellom. Vi syr jo puter under armene på de og duller og daller hele tiden. Jeg ville heller vært redd for at barna våre kommer til å bli inkompetente, fordi vi ikke lar de være i fred og lar de kjede seg litt. Jeg hadde blitt mer imponert om det kom en overskrift som sa noe om at "slutt å sy puter under armene på barna dine" eller " gi litt mer faen, ikke prøv å vær perfekt". 

IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET- DU ER BRA NOK.....Vi er faktisk de beste foreldrene for barna våre, husk det!

Man skal ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at man ikke gjør alt riktig eller strekker til. Man må gjøre så godt man kan, og være fornøyd med det man får til. 

-Livet handler om å prioritere, og ta de valgene man føler er riktig for seg og sine-

Ukeplan gir oversikt

Med tre barn og en mann som har en relativt lang reisevei til jobb, gir en ukeplan god oversikt. Vi har begynt å lage oss en ukeplan som jeg nevnte sist innlegg. Du kan lese innlegget her

For oss har en ukeplan gitt mer oversikt på hverdagen, og det er lettere for oss å holde oversikt over det som skal skje den kommende uken. Det gir også rom for at alle kan være oppdatert og ta ansvar for det som skal skje. Det gir en viss frihet, nå kan faktisk alle i huset skaffe seg den informasjonen de trenger. Det kan også være en fin læring i forhold til kommunikasjon, ansvarlighet og samarbeid i familien, vi syntes dette har fungert veldig fint for oss. 

Nå skal det sies at for oss som har bodd en stund alene, så er det ikke alltid like enkelt å huske på at vi skal gi hverandre beskjed om de ulike tingene som har forandret seg siden sist vi snakket. Det hender fortsatt at jeg gjør guttene klare for fotballtrening eller kamp, så kommer det frem at min kjære har fått en melding om at det er utsatt og har GLEMT å si ifra om det. Slike små detaljer innhenter oss, nettopp fordi vi er ikke vant til å dele informasjonen med noen andre enn oss selv, men jeg må si at vi prøver og det går bedre og bedre.

Jeg ville vise dere hvordan en ukeplan hos oss ser ut, den er hjemmelaget for øyeblikket. Selv skulle jeg gjerne hatt en ukeplan fra Ukeplan.no, de er super fine.

 

Som dere ser planlegger jeg også middager til den kommende uken. Hver mandag handler jeg inn til ukas middager, det fungerer veldig greit. Vi sparer også mye på å kun handle en gang i uken, både tid og penger. 

 

Familieråd- Tolmodighet på BLÅ RESEPT

Vårt aller første møte i vår nye familie var på dagsordren, spenningen hang i luften og vi var ved godt mot. På agendaen var det noen punkter vi ville snakke med barna om, som:

♥ Leggetid
♥ Leksetid
♥ Hvordan vil du ha det for å ha det bra sammen?

Jeg både gruet og gledet meg til dette møte, jeg visste at leggetid ville være et tema det ville bli litt diskusjoner rundt. Vi hadde forberedt oss ved å innhente data fra Norges helseinformatikk, som sier noe om når barn bør legge seg til ulik alder. Jeg fikk bekreftet at klokkeslettene vi hadde tenkt at barna skulle legge seg var langt i fra urimelige, de var faktisk ganske innenfor anbefalingene. FANTASTISK.......

Leggetid ble tatt opp, og som vi trodde var dette et tema som det ble både surmuling og grining. Alt var urettferdig og de ville helst være våkne til dagen etter.  Det gjorde det faktisk litt lettere å forklare når vi hadde NHI i ryggen i forhold til hvor mye søvn barn trenger, tro det eller ei. Vi snakket litt rundt hvorfor det var viktig å få nok søvn, og hva som kunne skje om de ikke fikk nøk søvn. Det var ikke lett å komme til en enighet med alle barna, og vi brukte veldig lang tid på akkurat dette punktet. Det var vel kanskje ikke noe sjakktrekk å starte med leggerutiner, det ble ikke akkurat ett idyllisk familieråd som jeg hadde sett for meg. Omsider etter mye om og men, fikk vi kommet til en konklusjon som vi alle (nesten alle) kunne leve med.

Stemningen var ikke akkurat på topp rundt bordet. Vi hadde allerede brukt mye tid, barna satt som potetsekker i sofaen og så ned i bakken.  

Vårt første møte ble en KATASTROFE.........

Det ble veldig stille rundt bordet, jeg satt og tenkte på hvordan vi skulle ta fatt på dette møte for å snu det til et mer positivt møte. På en annen side, så jeg at det muligens ikke var noe interesse for å fortsette. Noe jeg syntes var veldig dumt, for et familieråd skal i mine øyne være noe positivt. Det er her vi skal kunne ta opp både gleder og hjertesukk. Jeg hadde kapitulert, og var på vei til å si at vi kanskje burde fortsette møte en annen dag. I det jeg skulle til å blottlegge min kapitulasjon, var det et av barna som sa : "Er det ikke flere punkter på listen"? Jeg kikket rundt meg og så at de andre barna kikket opp og virket klare for neste punkt. 

BARN ER FANTASTIKE, UNDERLIGE VESEN..... 

Leksetid gikk veldig greit, der var alle enige om at de ville ha en smoothie før de startet med leksene når de kom hjem fra skolen. Vi ble enige om at på mandager skulle vi gå igjennom ukas lekser og planlegge når de bør gjøres. De to eldste barna har noe lekser som skal være ferdig etter endt uke og noen etter 14 dager.

Det siste punktet var en fryd å høre på, som sagt BARN ER FANTASTISKE..... Vi snakket om hvordan vi ville ha det for å ha det bra sammen. Barna var både reflekterte og ærlige i sine utsagn. Vi roste de masse underveis og fortalte de at vi syntes det var fint at de var så ærlige og reflekterte. 

Vi var kommet til veis ende, da en av barna kom på en ide som de gjerne ville at vi skulle gjøre ved hvert familieråd. Vi skulle alle si en positiv ting om sidemannen, for deretter å snu retning og gjøre det samme. Jeg kjente jeg ble så varm om hjertet, for det var faktisk en fantastisk fin tanke. Her er noe av det de sa til sin sidemann:

♥ Du er snill mot meg
♥ Du sier hyggelige ting til meg
♥ Du er tålmodig
♥ Du er god i mål, og god på Pokèmon go
 

Det ble en fin avslutning på vårt første familieråd, og barna ville gjerne gjøre dette igjen.

 

Fra kos til hverdagskaos

Hverdagen er i gang, og jeg føler meg som en utslitt vaskefille, som både lukter surt og har blitt vridd så mange ganger at trådene begynner å rakne... Kjære, er det slik hverdagen blir med flere barn? Jeg har snøftet på nesen når andre har syti og klaga litt når de har fått to eller tre barn, det kan da ikke være så stor forskjell har jeg tenkt. Jeg har da mitt og stri med jeg også som har hatt en, han er da en meget bestemt type han også. Vaske klær, lage middag og alt det andre må man jo liksom gjøre uansett. Men jeg må si jeg møtte meg selv i døra der ja, "en er som ingen og to (tre) er som ti", det kjenner jeg jo på nå for å si det sånn. 

Det er ikke en dag i uken vi alle sammen er sammen om kvelden, for det er jo tre ulik aktiviteter disse barna våre holder på med. Middagene må tilpasses slik at alle liker den, for det er jo alltid en som ikke liker det vi skal ha. Lekser skal gjøres hver ettermiddag, hvor den ene ikke er klar enda og forstyrrer de to andre. Jeg tror ikke jeg har rukket å vaske huset ordentlig en gang enda, jeg kommer ikke lenger enn til støvsugingen da det hopper frem nye steiner, svarte knotter fra kunstgressbanen eller en mus som katta har tatt med seg inn og støvsugeren må frem på nytt. Vaskemaskinen hopper og spretter flere ganger om dagen og haugen med bretta klær kommer seg ikke inn i klesskapene før de blir brukt på ny, eller blir liggende brettet i en haug fordi jeg ikke gidder å legge de tilbake i skapene. 

Jeg hadde mistet all kontroll- kontroll på hverdagen. Ingenting var som det brukte å være. Var det dette jeg hadde villet så inderlig...

Ukene har gått og dagene har begynt å tilpasse seg, rettere sagt jeg har begynt å tilpasse meg dagene. Jeg har begynt å se annerledes på hverdagen, det er det store bildet som teller. Det er de små hverdagsglimtene man må ta vare på og ta til seg. At huset ser skikkelig møkkete ut etter en dag, betyr at vi har friske og aktive barn. 

Rutinene begynner å komme på plass, og hverdagen har jeg en begynnende kontroll på IGJEN. 

Her er noen tips, som har hjulpet oss med å få hverdagen til å fungere:

Hver mandag setter vi oss ned sammen med barna og planlegger uken, i forhold til mat, lekser og fritidsaktiviteter.
Vi setter aktiviteter, mat og beskjeder fra skolen inn i en ukeplan som henger på kjøleskapet slik at det blir lettere å huske og se.
 Vi har familieråd annenhver uke, hvor vi snakker med barna om ulike ting. Her er konseptet at det skal være en arena hvor alle skal få sagt noe, og det de sier har en verdi.

 

En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.                                       

Fra forelskelse til angst.....

 

Må jo si at «de tre musketerer» hadde et fint liv, gutteliv rettere sagt. Hjemme hos oss var vi våre egene herrer, både på hytta og til hverdags i huset vårt.... -og det kan vel hende både hus og hytte bar preg av nettopp dette. Ikke at det var så veldig rotete etter vår mening, men kan vel kanskje si at det var guttete. Det bar vel preg av høy aktivitet ute som til tider inne.

Men dette var vår LYKKE, helt til den største klarte å forelske seg, noe så hodestups forelsket ble han.....JEG......

Forelskelse er fint og flott, men de to minste må også med i ligningen når slikt skjer. Inn i ligningen må også de ny innflyttede. Blir mye ligninger og matematikk referanser her nå, og tror ikke dette regnestykket får to streker under svaret uansett....

Som nevnt i første innlegg; «vi flytter!»..., og da mente de inn til oss, «de tre musketerer»...HJELP!!

Hvordan blir dette?
De fem musketerer?
Og ei jente på lasset?
Går ikke dette vel....-eller gjør det det?

Flytta gjorde de, og det var ikke måte på hva som skulle plasseres over alt, har ikke sett på maken til mye greier. Klær, nipps napps, et hav av små bord, stoler, sofaer, til og med gardiner måtte skiftes! Våre hadde hengt fint der de hang de siste....åra, ja husker ikke, men er det virkelig nødvendig med alt dette? Det var jo så fint fra før....

Angsten strammet i brystet til alle tre, jeg kjente det, og jeg var sikker på at jeg kunne se det i ansiktene til mine to små.

Vi kjørte til og fra hytta, plasserte etter grundig instruks. Hus og hytte ble forandret til det ugjenkjennelige.

HER BOR IKKE VI VEL?......

Men nå når alt har begynt å roe seg, og hverdagen begynner å falle på plass må jeg si at det ble jaggu fint og koselig. Angsten jeg synes jeg så i ansiktene til mine to små, var faktisk spenning og glede over at det kom to til i huset og forandret alt til noe vakkert og koselig.

Har mye å være takknemlig for i livet, og dette er en av de store, at dere flyttet inn sammen med oss... -TUSEN TAKK!!

 

«de fire musketerer + ei jente»

Det kommer en tid for alt...

Endelig tok vi avgjørelsen om å ta skrittet videre. VI FLYTTER SAMMEN. Vi har ikke hatt hastverk, og jeg føler vi har tatt oss god tid til å finne ut om det er en fremtid sammen vi ønsker. Jeg syntes det er så altfor mange som går inn og ut av forhold med "mine", "dine" og "våre" barn, tilsynelatende uten å ha tenkt noe videre rundt hvordan hverdagen vil forandres og hvordan barna vil ha det oppi alt dette. Hos oss har vi tatt et bevisst valg om at barna skal komme først, og vi har tenkt at for de vil det være bra om vi tar ting langsomt og ikke forhaster oss selv om vi gjerne skulle gjort alt i går.  Han har to gutter fra før, og jeg har en gutt. Det vil jo si at det vil blir et stort skritt for barna å flytte sammen også, like mye som for oss voksne. 

Nå er det da slik at vi tok oss god tid, men vår verden er heller ikke perfekt. En dag i mai ringte jeg han og sa, nå flytter vi sammen.

Vi har brukt sommerferien på å pakke ned huset mitt, og det er jammen mye man klarer å samle opp og ta vare på i løpet av kort tid. Det ble mange turer på søpla og til Fretex konteinerne. En del logistikk har det også vært, da vi ar hatt ungene samtidig i ferien samt at han har vært på jobb de ukene vi ikke har hatt barna. Vi ville jo at barna skulle få en sommerferie når de var sammen med oss også, ikke bare nedpakking av hus. Det har blitt noen turer med flyttelass, for det er ikke reint lite jeg har. Jeg har alltid hatt en interesse for interiør og den slags, så jeg har jo spart meg opp en god del som jeg gjerne ville ha med meg videre. Hans hus ligger i en annen kommune, så litt kjøring er det for å få flyttelasset på plass. Ved skolestart hadde vi rukket å flytte alle tingene mine inn i hans hus, samt leid ut mitt hus. Vi klarte det i tide....... 

Tiden var inne for at vi skulle begynne et liv sammen, og mine ting skulle smelte sammen med hans. Jeg kan vel si at jeg hadde kontroll på hver minste ting, og hadde alltid hatt alt i orden være seg klær, middag, vasking.... Min opplevelse da jeg begynte å rydde og se meg litt rundt hjemme hos han, var at det var på tide det kom en jente inn i huset og fikk orden på klær, interiør, rutiner.... Han var åpen om at han hadde ikke prioritert interiør og den slags, det var et guttehjem som fungerte for de. Han hadde veldig minimalistisk med ting, og det meste av tingene tilhørte hytta. Vi flyttet inn til tre gutter som i utgangspunktet var fornøyd med sitt hyttepregede minimalistiske stil. Det ble ikke mye igjen av tingene deres i huset, det meste flyttet vi tilbake til hytta. Vi begynte å få et hjem, som ble både fint og koselig. 

Jeg var veldig spent og hadde sommerfugler i magen da jeg innså at nå hadde vi faktisk flyttet sammen.
Hvordan skulle denne hverdagen bli?
Hvilke rutiner skal vi ha?
Hva med middager?
Hva med leggerutiner?
Hva med voksentid?
Hva med familieturer?
Hva med eksene våre?
Hvordan vil barna oppleve dette?
Vil mitt barn få nye venner på skolen?
Hva med grensesetting?
Hva med fritidsaktiviteter?
Alt ble plutselig helt nytt igjen, for mine rutiner var litt annerledes enn hans. Mitt barn visste mine grenser, men hvordan skulle jeg forholde meg til hans.
Hvordan vil det bli da han drar på jobb, sitter jeg da igjen med alle tre barna?
Hvordan skal jeg få nye venner?
Hvor er mitt nettverk?
Hva med økonomi?
Mange tanker har svirret gjennom hodet mitt, det er ikke bare å flytte til et helt nytt sted uten noe kjennskap til noen rundt eller noe avlastning i noe som helst form.

Min innstilling var at dette skulle bli vår beste tid på veldig lang tid, vi måtte bare sette oss ned og prate om de ulike tingene som vi opplevde som ulike og vanskelig for oss. 

Ved neste post kommer det en skildring om hvordan han opplevde at vi flyttet inn i hans hus, SÅ FØLG MED....

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits