Det kommer en tid for alt...

Endelig tok vi avgjørelsen om å ta skrittet videre. VI FLYTTER SAMMEN. Vi har ikke hatt hastverk, og jeg føler vi har tatt oss god tid til å finne ut om det er en fremtid sammen vi ønsker. Jeg syntes det er så altfor mange som går inn og ut av forhold med "mine", "dine" og "våre" barn, tilsynelatende uten å ha tenkt noe videre rundt hvordan hverdagen vil forandres og hvordan barna vil ha det oppi alt dette. Hos oss har vi tatt et bevisst valg om at barna skal komme først, og vi har tenkt at for de vil det være bra om vi tar ting langsomt og ikke forhaster oss selv om vi gjerne skulle gjort alt i går.  Han har to gutter fra før, og jeg har en gutt. Det vil jo si at det vil blir et stort skritt for barna å flytte sammen også, like mye som for oss voksne. 

Nå er det da slik at vi tok oss god tid, men vår verden er heller ikke perfekt. En dag i mai ringte jeg han og sa, nå flytter vi sammen.

Vi har brukt sommerferien på å pakke ned huset mitt, og det er jammen mye man klarer å samle opp og ta vare på i løpet av kort tid. Det ble mange turer på søpla og til Fretex konteinerne. En del logistikk har det også vært, da vi ar hatt ungene samtidig i ferien samt at han har vært på jobb de ukene vi ikke har hatt barna. Vi ville jo at barna skulle få en sommerferie når de var sammen med oss også, ikke bare nedpakking av hus. Det har blitt noen turer med flyttelass, for det er ikke reint lite jeg har. Jeg har alltid hatt en interesse for interiør og den slags, så jeg har jo spart meg opp en god del som jeg gjerne ville ha med meg videre. Hans hus ligger i en annen kommune, så litt kjøring er det for å få flyttelasset på plass. Ved skolestart hadde vi rukket å flytte alle tingene mine inn i hans hus, samt leid ut mitt hus. Vi klarte det i tide....... 

Tiden var inne for at vi skulle begynne et liv sammen, og mine ting skulle smelte sammen med hans. Jeg kan vel si at jeg hadde kontroll på hver minste ting, og hadde alltid hatt alt i orden være seg klær, middag, vasking.... Min opplevelse da jeg begynte å rydde og se meg litt rundt hjemme hos han, var at det var på tide det kom en jente inn i huset og fikk orden på klær, interiør, rutiner.... Han var åpen om at han hadde ikke prioritert interiør og den slags, det var et guttehjem som fungerte for de. Han hadde veldig minimalistisk med ting, og det meste av tingene tilhørte hytta. Vi flyttet inn til tre gutter som i utgangspunktet var fornøyd med sitt hyttepregede minimalistiske stil. Det ble ikke mye igjen av tingene deres i huset, det meste flyttet vi tilbake til hytta. Vi begynte å få et hjem, som ble både fint og koselig. 

Jeg var veldig spent og hadde sommerfugler i magen da jeg innså at nå hadde vi faktisk flyttet sammen.
Hvordan skulle denne hverdagen bli?
Hvilke rutiner skal vi ha?
Hva med middager?
Hva med leggerutiner?
Hva med voksentid?
Hva med familieturer?
Hva med eksene våre?
Hvordan vil barna oppleve dette?
Vil mitt barn få nye venner på skolen?
Hva med grensesetting?
Hva med fritidsaktiviteter?
Alt ble plutselig helt nytt igjen, for mine rutiner var litt annerledes enn hans. Mitt barn visste mine grenser, men hvordan skulle jeg forholde meg til hans.
Hvordan vil det bli da han drar på jobb, sitter jeg da igjen med alle tre barna?
Hvordan skal jeg få nye venner?
Hvor er mitt nettverk?
Hva med økonomi?
Mange tanker har svirret gjennom hodet mitt, det er ikke bare å flytte til et helt nytt sted uten noe kjennskap til noen rundt eller noe avlastning i noe som helst form.

Min innstilling var at dette skulle bli vår beste tid på veldig lang tid, vi måtte bare sette oss ned og prate om de ulike tingene som vi opplevde som ulike og vanskelig for oss. 

Ved neste post kommer det en skildring om hvordan han opplevde at vi flyttet inn i hans hus, SÅ FØLG MED....

5 kommentarer

lyspera

11.09.2017 kl.22:10

Oi så spennende, håper at det gikk bra!! Jeg flyttet sammen med en mann med barn, men hadde ikke barn selv den gangen for 9 år siden. Så blir spennende å lese hva dere gjorde :)

nyfamilie

12.09.2017 kl.13:20

Takk for kommentar, og lykke til med oppstart av bloggen igjen :)

lyspera

12.09.2017 kl.21:31

Tusen takk for det!

Kan hende bloggfingrene er blitt rustne siden sist ;)

12.09.2017 kl.22:02

Så spennende, gleder meg til neste postet innlegg kommer 😀

Avdelingholt/ Anja Holt

20.09.2017 kl.08:53

Det meste går med tid og smil er min erfaring.

Lykke til!!!

Skriv en ny kommentar

nyfamilie

nyfamilie

32, Agdenes

Kategorier

Arkiv

hits